NO / EN
En maskin like kompleks som selve verden
18.08.2026
> Reserver en gratis billett her
Første samling på vei mot Bergen Assembly 2028
11.-12. september
Korskirken, Bergen
Med: James Bridle, Alice Bucknell, Carolyn Christov-Bakargiev, Marcus Coates, Nolan Oswald Dennis, Simone Ghetti, Simone Kotva, Kei Kreutler, Lars Bang Larsen, Chiemi Shimada, Ellen Viste, Lua Vollaard, Mark Thomas Young
I september 2026 tar Bergen Assembly det første steget mot 2028-utgaven. En maskin like kompleks som selve verden organiseres av Lucia Pietroiusti og Filipa Ramos som en todagers samling og en åpen researchprosess der kunstnere, musikere, forskere, historiefortellere og lokale besøkende inviteres til å sammen utforme spørsmålene, temaene og retningene for videre utforskning som skal danne rammen for utviklingen av Bergen Assembly 2028. I kjernen av En maskin like kompleks som selve verden ligger et ønske om å se på teknologi som en nedarvet og kontinuerlig praksis for å forme verden, som strekker seg langt utover det som har med ren databehandling å gjøre.
Selv om vi anerkjenner at teknologi i dag er synonymt med det digitale, vender vi tilbake til teknologiens bredere tilknytning til verktøy, teknikker og ulike former for praktisk kunnskap. Vi betrakter teknologisk kapasitet som noe som er vidt utbredt, artsoverskridende og ikke kan reduseres til kapitalistisk produksjon. Hvordan skaper og former mennesker, dyr, ånder og maskiner verdener og deler følelser, overfører kunnskap, forutser endringer og endrer måter å være til på? Hva kommer til syne når vi ser på disse virkemåtene som teknologier? Utstillinger, symposier, forestillinger, ritualer, sanger, kart og samlinger forstås som teknologier som kan bringe mennesker, ting og ideer sammen og gjøre relasjonene mellom dem synlige.
Bergen er i seg selv rik på slike historier, praksiser og kunnskapsformer som Bergen Assembly 2028 skal vokse frem fra. Byens lange arv innen kartografi, maritim utveksling, vitenskapelige samlinger og geografisk utdanning knytter også Bergen til lange tradisjoner om det å se, kartlegging og å produsere romlig kunnskap. Bergens sentrale rolle i meteorologiens historie, gjennom Bergensskolen i meteorologi og dens betydning for klimaforskningen, åpner for å reflektere over de mange måtene ulike samfunn møter usikkerhet på, og søker tilgang til det vi ikke umiddelbart kan ha kunnskap om – gjennom prognoser, spådommer, modellering, værkunnskap, astronomi og transcendente praksiser. En maskin like kompleks som selve verden vil også ta for seg Bergens kulturelle og geografiske forbindelser til muntlig tradisjon, sang, fortellerkunst og de rikholdige nordlige kosmologiene for å betrakte hukommelse som en teknikk som lagres, utøves, gjentas og reaktiveres.
Gjennom disse utvekslingene virker en tverrgående kraft: ekstase, omfavnet som en tilstand som bryter med selvets vante hverdagsmønstre, går utover det nyttige, forstyrrer organiseringen av det produktive livet og åpner for uventede møter mellom følelser og intelligens. Ekstase oppstår uten forvarsel gjennom musikk, ritualer, hypnose, bevegelse, teori og felles øyeblikk av delte observasjoner, der man kan stille spørsmålet om hva kunnskap kan bli når den ikke bare produseres, men også føles, synges, settes i bevegelse, forvitrer og transformeres.
En maskin like kompleks som selve verden samler deltakere med bakgrunn i kunst, humaniora og vitenskap: kunstner og forfatter James Bridle, som i boken Ways of Being knytter databehandling til økologisk kompleksitet; kunstner Alice Bucknell, som i sitt kunstneriske virke blant annet utforsker videospilldesign og miljøødeleggelser; kurator Carolyn Christov-Bakargiev, som i sin nyere forskning tar for seg temaer rundt engler og agens på tvers av kunst, teknologi og teologiske tradisjoner; Marcus Coates, som gjennom sitt kunstneriske språk utforsker hvordan vi kan komme nær naturen i en «post-naturlig» verden, kunstner Nolan Oswald Dennis, som tar publikum med på en lytteøvelse med lyder fra jorden og himmelen; musiker Simone Ghetti, som i sitt arbeid utforsker skjæringspunktet mellom harmoni, dissonans og støy; teolog Simone Kotva, forfatter av den nylig utgitte boken Ecologies of Ecstasy, som omhandler mystisk kontemplasjon og planteliv; skribent og forsker Kei Kreutler, som i sitt arbeid utforsker kulturelle narrativer rundt teknologi; kurator Lars Bang Larsen, som reflekterer over hva ekstase kan innebære i dag, i kjølvannet av psykedeliske motkulturer; kunstner Chiemi Shimada, som i kortfilmen mmm følger skyenes historie gjennom japansk film siden 1920-tallet; materialforsker Laura Tripaldi, som i boken Parallel Minds utforsker forbindelsen mellom gamle myter, vitenskap og materialenes intelligens; forsker Ellen Viste, som i de to nylig utgitte bøkene Vindens historie og Temperatur kombinerer narrativer fra vitenskap, historie og reiser gjennom naturen for å hjelpe oss å forstå været og elementene; kurator og kunstner Lua Vollaard, som i en foredragsperformance skal ta for seg mikrochipens ufortalte feministiske historier; og filosof Mark Thomas Young, som drøfter hvordan verktøy blir til og avvikles med utgangspunkt i spørsmål om reparasjon og gjenoppretting.
En maskin like kompleks som selve verden finner sted i Korskirken i Bergen i løpet av en kveld og en dag. Det er gratis og åpent for alle. Samlingen åpner om kvelden den 11. september. Programmet fortsetter utover dagen lørdag 12. september, med samtaler, forestillinger, musikk, filmvisninger og kollektiv utforskning som skal forme spørsmålene og problemstillingene for Bergen Assembly 2028.
Fredag, 11. september
17.00
Velkomstdrink på Bergen Assembly sine kontorer
Halfdan Kjerulfsgate 4
18.00–19.30
Filmvisning og musikk med verk av av Nolan Oswald Dennis, Simone Ghetti, og Chiemi Shimada
Korskirken, Nedre Korskirkeallmenningen 20
Lørdag, 12. september
11.00–19.00
Foredrag, samtaler, performancer, og filmvisninger av James Bridle, Alice Bucknell, Carolyn Christov-Bakargiev, Marcus Coates, Simone Kotva, Kei Kreutler, Lars Bang Larsen, Lucia Pietroiusti, Filipa Ramos, Ellen Viste, Lua Vollaard og Mark Thomas Young
Korskirken, Nedre Korskirkeallmenningen 20
Detaljert tidsskjema blir snart tilgjengelig.
Lucia Pietroiusti jobber med forskning og eksperimentering i skjæringspunktet mellom kunst, økologi og systemer. Hun har rollen Head of Research & Emergence ved Hartwig Museum i Amsterdam, som åpner i 2028, og kurator for den 6. Autostradabiennalen (Prizren i Kosovo, 2027). Hun grunnla Serpentineprosjektet General Ecology (2018–2025) og kuraterte Sun & Sea med Rugile Barzdžiukaitė, Vaiva Grainytė og Lina Lapelytė (den 58. Veneziabiennalen og en turné, 2019–2025). Pietroiusti er styreleder for stiftelsen Forma i London.
Filipa Ramos, PhD, er forfatter og kurator. Hun har over lengre tid jobbet med forholdet mellom kunst og økologi, og er særlig interessert i dyr og tidsbaserte medier – verker man opplever over tid. Ramos underviser ved Art Institute ved FHNW Academy of Art and Design i Basel og er kurator for 2027-utgaven av LIAF. I sin nyeste bok, The Artist as Ecologist (2025), drøfter hun måtene samtidskunstnere omfavner grønn tenkning på.
James Bridle er forfatter, kunstner, snekker og teknolog. Bridle har utført en rekke bestillingsverk for gallerier og institusjoner, og arbeidene hens har blitt stilt ut over hele verden og på nettet. Hen har skrevet for aviser og tidsskrifter som Wired, The Atlantic, New Statesman, The Guardian og Financial Times. Bridle har skrevet bøkene New Dark Age (2018) og Ways of Being (2022), og skrev og ledet radioprogrammet New Ways of Seeing for BBC Radio 4 i 2019. Arbeidene hans er tilgjengelige på http://jamesbridle.com.
Alice Bucknell er en kunstner, forfatter og pedagog basert i Los Angeles. Bucknell undersøker videospill som grensesnitt for å forstå komplekse systemer, relasjoner og former for kunnskap. De er særlig interessert i spillets økologiske dimensjoner som en kroppslig forankret teknologi som visker ut det binære skillet mellom det menneskelige og ikke-menneskelige, mellom naturlig og syntetisk intelligens, og mellom selvet og verden. I det spekulative videospillet Earth Engine snur Bucknell de vanlige spillhierarkiene på hodet ved å sette planeten i sentrum som hovedspilleren, mens mennesket får rollen som NPC.
Blant stedene der de tidligere har hatt eller planlegger å ha utstilling, finner vi blant annet Centre Pompidou (Paris), Canyon (New York), Biennale Gherdëina (Italia), V&A Museum (London), Oslo-triennalen (Norge), Counterpublic Triennial (USA), arkitekturbiennalen i Venezia og National Taiwan Museum of Fine Arts. Bucknells arbeider er tatt inn i samlingene til blant annet SFMOMA, V&A Museum, KADIST, MUDAC og Kunsthalle Praha. Bucknell mottok Creative Capital Award i 2025 og er blant de første stipendiatene som er tatt opp i Serpentines Future Art Ecosystems R&D Fellowship (2026–2027). De er for tiden gjesteprofessor ved UC Davis og underviser ved SCI-Arc og UCLA i Los Angeles.
Marcus Coates er en kunstner som bor og arbeider i London. I alt fra forsøkene på å gå inn i en dyrerolle til å gjennomleve opplevelser på vegne av andre mennesker undersøker han gjennom kunsten hvor langt det er mulig for oss å forstå, kjenne og relatere til andre. I en ofte performativ prosess der han bruker radikal empati for å drive frem nye måter å skape, undersøke og utfordre relasjoner på, utforsker han faktiske og opplevde grenser mellom individer, innad i fellesskap og i møte med andre arter. Slik søker han nye måter å forholde seg til andre på, og prøver dem ofte ut i praksis. Tilnærmingen hans er gjerne funksjonell og har et sosialt og miljømessig perspektiv.
Coates er for tiden Artist in Residence ved King’s College, University of Cambridge, 2025/26. Han var Visiting Fellow ved Jesus College, University of Oxford, i 2023, og var den første mottakeren av James Lovelock Commission i 2014. Samme år ble han nominert til Fourth Plinth Commission. Han var den første vinneren av Daiwa Art Prize i 2009 og mottok en Paul Hamlyn Award i 2008. Han har også vært med på å grunnlegge Berwick Film and Media Arts Festival i Storbritannia. Coates er representert av Kate MacGarry i London.
Carolyn Christov-Bakargiev (f. 1957) er kurator, forfatter, kunsthistoriker og tidligere museumsdirektør. Hun er for tiden æresgjesteprofessor ved FHNW University of Applied Sciences and Arts Northwestern Switzerland i Basel.
Etter at hun holdt foredraget Prolegomena to a theory on artistic freedom under et arrangement i regi av Novo Nordisk ved Det Kongelige Danske Kunstakademii 2023, har hun gjennom en internasjonal forelesningsserie undersøkt hvordan subjektet formes i det 21. århundret. Denne forskningen vever sammen refleksjoner rundt engler, ingeniører, agenter, autisme og demens, og skal kulminere i utstillingen Hallucinangels, som åpner i Kina tidlig i 2028.
Christov-Bakargiev begynte å kuratere utstillinger på slutten av 1980-tallet. Med utgangspunkt i økologiske perspektiver fra Arte Povera og middelhavsregionen, der hennes egen praksis er forankret, fungerte hun som kunstnerisk leder for dOCUMENTA (13) fra 2009 til 2012. Der var hun blant de første til å innlemme samevolusjon mellom arter og kvantetilstander i en samtidskuratorisk praksis.
Nolan Oswald Dennis er en kunstner basert i Johannesburg. I sin praksis utforsker Dennis de materielle og metafysiske betingelsene for avkolonisering og undersøker forestillinger om rom og tid gjennom inngrep i spesifikke systemer. De har en bachelorgrad i arkitektur fra University of the Witwatersrand (Wits) og en mastergrad i kunst, kultur og teknologi fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Dennis har hatt separatutstillinger ved Kunstinstituut Melly i Rotterdam, Swiss Institute i New York og Zeitz MOCAA i Cape Town. Arbeidene deres har også vært vist i gruppeutstillinger ved blant annet FRONT Triennial i Cleveland, Lagos Biennial, Liverpool Biennial, MACBA i Barcelona, Palais de Tokyo i Paris, Seoul Mediacity Biennale, Shanghai Biennale og Young Congo Biennale. Dennis er medlem av kunstnergruppene NTU og Index Literacy Program, forskningstilknyttet VIAD Research Centre ved University of Johannesburg og medlem av den vitenskapelige komiteen til Édouard Glissant Art Fund. De ble invitert av Koyo Kouoh til å delta i den 61. Venezia-biennalen.
Simone Ghetti er basert i Bergen og arbeider med lydteksturer i skjæringspunktet mellom harmoni, dissonans og støy. Han skaper verker som er i stadig utvikling, som inviterer lytterne til å forme sin egen tilnærming til lydmaterialet. Hvert prosjekt tar utgangspunkt i et definert rammeverk av elektroniske og/eller akustiske instrumenter. Gjennom improvisasjon tester han grensene for dette rammeverket og utvikler et særegent vokabular av teksturer og musikalske gester.
Etter flere år der han ga ut musikk under forskjellige pseudonymer og spilte i mindre band, begynte Simone å opptre under eget navn i 2020. Siden den gang har han gitt ut fire album. Det siste albumet, Drivt, ble utgitt digitalt og på kassett av det britiske eksperimentelle plateselskapet Bloxham Tapes. Ghettis arbeider har også vært presentert i den virtuelle utstillingen Yggdrasil Nine Worlds i forbindelse med Envelope Festival 2023. Han har spilt livekonserter arrangert av Bulldozer og Bloxham Tapes, to konsertserier som er viet støy og eksperimentell musikk. Nylig hadde han en liveopptreden på Kokong-festivalen på Åland.
Simone Kotva er teolog og forfatter og underviser ved Göteborgs universitet. Med bakgrunn i filosofisk teologi kombinerer hun forskning på vestlig mystikk med egen praksis. Hun betrakter mystiske tekster som invitasjoner til eksperimentering og utprøving – til å praktisere og erfare hva som følger.
Simone er forfatteren av Effort and Grace: On the Spiritual Exercise of Philosophy (Bloomsbury, 2020) og Ecologies of Ecstasy: Mysticism, Philosophy and Vegetal Life (Columbia University Press, 2026). Hun forsker på lite utforskede kontaktflater mellom vestlig kristen mystikk og filosofi, økologi og «mer-enn-menneskelige» verdener. Arbeidene hennes er publisert i tidsskrifter som Modern Theology, Environmental Humanities, Journal of Philosophy and Theology, Religion & Literature, Worldviews and Theory og Culture & Society.
Kei Kreutler undersøker hvordan kulturelle narrativer om teknologi former hvilke verdener vi kan skape. Som forskningsleder ved Protocol Institute tilrettelegger hun for en tverrfaglig forskningsgruppe om hukommelse, teknologi og kultur. I den kommende boken Artificial Memory setter hun fremvoksende teknologier inn i en mye lengre historie om hukommelsesteknikker. Arbeidet hennes bygger på fem år som strategiansvarlig i programvareselskapet Gnosis, der hun jobbet med å utvikle ledende desentraliserte verktøy for organisasjonsstyring. Hun bor i dag i det nordøstlige USA, der hun er i ferd med å utvikle New Water, et nytt campusområde i fjellene.
Lars Bang Larsen er en skribent og kurator med base i Thy og København. Forskningen hans kretser rundt grensene for vestlig kunst, tenkning og teknologi, og hvilke mindbodies de har formet i moderne tid.
Han har kuratert og medkuratert utstillinger som den 32. São Paulo-biennalen (2016), Mud Muses – A Rant About Technology ved Moderna Museet i Stockholm (2019) og Vibeke Tandberg: De lever ved Kode i Bergen (2026). Han har blant annet utgitt The Model: A Model for a Qualitative Society, 1968 (MACBA, 2010), Networks (MIT Press, 2015) og Arte y norma (Cruce Casa, 2016).
I doktoravhandlingen A History of Irritated Material (2011) undersøkte han det psykedeliske som en vandrende trope og hvordan den beveger seg mellom kulturer i neoavantgardistisk kunst. U/muligheten for en ekstasens politikk – da og nå – og for en erfaring mellom erfaringer danner utgangspunktet for foredraget hans under En maskin like kompleks som selve verden.
Chiemi Shimada er kunstner og filmskaper med base i London, med en kunstnerisk praksis som spenner over film, performance, installasjoner og interaktive workshops. I arbeidene sine undersøker hun temaer som minner, modernitet, liminale erfaringer og senkapitalismens sosiale realiteter, med særlig interesse for hvordan historier, identiteter og relasjoner oppstår, formes og omformes.
mmm følger en eklektisk konstellasjon av skyer gjennom japansk film fra 1920-tallet og frem til i dag. Med inspirasjon fra filmmaterialet til fysiker og skyeksperten Masanao Abe (1891–1966) og forskeren Tapio Schneiders spekulasjoner om at klimaendringene en dag kan gi oss en himmel uten skyer, gir filmen selve det formløse en sentral rolle i filmhistorien.
Arbeidene hennes er vist ved gallerier, museer og filmfestivaler internasjonalt, blant annet IFFR (Rotterdam), Open City (London), Courtisane (Gent), Arkipel (Jakarta), ICA London, Barbican (London), Cineteca Nacional México (Mexico by), Kunstnernes Hus (Oslo) og National Archives of Singapore.
Ellen Viste er meteorolog, tidligere klimaforsker og sakprosaforfatter, og arbeider med formidling av klimavitenskap ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Hun har en doktorgrad i meteorologi fra Universitetet i Bergen og har arbeidet med formidling av vær- og klimavitenskap siden 1990-tallet. I arbeidet sitt kombinerer hun meteorologi med tverrfaglig miljøforskning for å forstå vær i endring og vannressurser. Viste er aktiv innen forskningsformidling og utforsker hvordan kunnskap om klima kan deles på tvers av fagfelt og med et bredere publikum. Hun har skrevet bøkene Vindens historier og Temperatur.
Lua Vollaard er kurator og forfatter. I sin kunstneriske praksis utforsker hun de styrende normene og «kodene» og hvordan de former det offentlige rom. Prosjektene hennes tar for seg skjæringspunktet mellom teknologi og ideologi og synliggjør materialiteten i teknologiene som medierer vår forståelse av verden. I sitt nåværende prosjekt, The Art History of the Microchip, retter hun søkelyset mot teknologiene store deler av dagens samfunn er tuftet på. Vollaard utgjør den ene halvdelen av Superkilogirls, som undersøker databehandlingens materielle infrastruktur og hvordan den er sammenvevd med kvinners arbeid.
Mark Thomas Young er teknologifilosof og forsker på praksiser knyttet til vedlikehold og reparasjon, og på hva som skjer med gjenstander og systemer etter at de er skapt. Ved å undersøke et bredt spenn av teknologier, fra broer til smarttelefoner, viser forskningen hans hvordan enkeltteknologier kan forstås som prosesser som formes over tid gjennom ombygging, tilpasning, bevaring og reparasjon. Han er postdoktor i filosofi med tilknytning til Universität Paderborn og Universitetet i Oslo.
Young har tidligere vært stipendiat ved TU Delft og Universität Wien, der han ledet det EU-finansierte prosjektet «How Artifacts Acquire Agency». Han er for tiden leder for forskningsgruppen «Maintenance and Philosophy of Technology», som han grunnla i Society for Philosophy and Technology (SPT) i 2022. Sammen med Mark Coeckelbergh er han redaktør for Maintenance and Philosophy of Technology: Keeping Things Going (Routledge 2024) og Process Philosophy and Technology: New Directions (Routledge 2026).