Bergen Assembly 2016

2016-Nettside →

2016-utgaven besto av tre parallelle prosjekter utviklet av tre ulike convenere: Tarek Atoui, freethought og PRAXES. Utstillinger, forestillinger, konserter og performance ble produsert og presentert gjennom hele året, med sammenfall og konsentrasjon av aktiviteter i september 2016.

Da lydkunstneren og komponisten Tarek Atoui ble invitert til å bli en av de kunstneriske lederne for Bergen Assembly, sto han inne i et årelangt arbeid med å utforske og utvide begrepet "hørsel" ved å lære fra døve og hørselshemmede om deres måter å oppleve lyd på.

Prosjektet WITHIN ble først lansert som en del av Sharjah-biennalen i 2013, i tett samarbeid med Al-Amal skole for døve, og videreutviklet i samarbeid med Grégory Castéra og Sandra Terdjman i Council. For Bergen Assembly videreførte de denne utforskningen. Nye forbindelser mellom miljøer og organisasjoner for døve og hørselshemmede, og musikere, komponister, skoleelever og kunstnere, ga en fordypet opplevelse og forståelse av lyd og musikk. Prosjektet resulterte i utstillinger, musikkinstrumenter utviklet i samarbeid med døve og hørende, komponister og lydkunstnere, og The White Cat Café – en vinbar der en også kunne bestille følbare lyder fra en egen meny.

---

                            

PRAXES var et initiativ fra Rhea Dall og Kristine Siegel som drev dyptpløyende materialutforskning om spesifikke kunstneriske praksiser over lengre perioder. I Berlin presenterte de mellom 2013 og 2015 fire halvårssykluser der de utforsket to uavhengige kunstnerskap i hver syklus. Halvårssyklusen fra Berlin ble under Bergen Assembly utvidet til et helt år, noe som ga kunstnerne og teamet tid til å gå inn i nye samarbeid med lokale partnere og miljøer. For Bergen Assembly 2016 utforsket de den kunstneriske praksisen til Lynda Benglis (f. 1941, USA) og Marvin Gaye Chetwynd (f. 1973, UK), noe som ga Bergens publikum muligheten for å bli kjent med disse praksisene gjennom hele 2016 – og oppleve den mest omfattende presentasjonen av Benglis´kunstnerskap i Europa til nå.

    LES MER

Gjennom hele året tok PRAXES periodevis i bruk forskjellige visningssteder i Bergen, og initierte en fordypning i og samtale sentrert rundt disse to kunstnernes praksis. Fra begynnelsen av februar til slutten av november ble eksisterende verk, arkivmateriale, workshops og nye større verk utfoldet gjennom en rekke utstillinger, publikasjoner og arrangementer.


Utforskingen av Lynda Benglis´ arbeider skjedde gjennom fem utstillinger og en rekke tilknyttede arrangementer. Først ute var Primary Structures i KODE4, fulgt av Glacier Burger på Bergen Arkitektskole. Forbundet med denne utstillingen var den internasjonale konferansen om keramikk, Slithering Green, organisert i samarbeid med fakultet for kunst, design og musikk ved Universitetet i Bergen. Blant de medvirkende var Lynda Benglis, Federica Bueti, Bjørn Mortensen, Anne Helen Mydland, PRAXES, Tal R, Valerie Smith og Jan Verwoert. Kunstgarasjen viste i april og mai utstillingen Double Albatross, og i juni presenterte Entrée videoverk fra 1973 i On Screen.

I september og oktober viste utstillingen Adhesive Products i Bergen Kunsthall verk av Lynda Benglis sammen med skulpturer og installasjoner av Nairy Baghramian, Olga Balema, Daiga Grantina, Sterling Ruby og Kaari Upson. Utforskningen ble konkludert i desember med videosalongen Is It Now? ved Kunstakademiet.

---

freethought

Da freethought – et løst sammensatt kollektiv av tenkere, kuratorer, forskere, formidlere og aktivister – kom sammen i 2011, var målet å ta arbeidet med ut fra universitetene og ta opp brennende spørsmål på en måte som ikke var vanlig i akademisk praksis, med  samarbeidspartnere som ikke var vanlige deltakere akademiske forskningsprosjekter.

For Bergen Assembly 2016 presenterte freethought prosjektet Infrastructure i seks kapitler og tre performative plattformer. De ville gjøre et dypdykk i begrepet infrastruktur som grunnleggende forutsetning for våre liv. Infrastruktur definerer rom, disiplinerer kropper, fordeler ressurser og avgjør hva som utgjør framskritt og utvikling, ofte uten kritiske spørsmål. freethought foreslo å diskutere infrastruktur som systemer som gjør ting vanskelige eller umulige, noe som ødelegger forutsetningene for folks liv og som griper inn på subjektnivå.

    LES MER

Før 2016 etablerte freethought et toårig seminarprogram i Bergen, for å etablere et fundament av kritisk forståelse av byens spesifikke infrakstrukturer. Seminarene ble fulgt av freethought Invites, en serie på syv åpne kveldsarrangementer som besto av felles middag og foredrag av inviterte internasjonale kapasiteter. Septemberprogrammet, Bergen Assemblys kjernetid i 2016, ble innledet med the Infrastructure Summit, et to dagers diskursivt og performativt program der forelesninger og intensive diskusjoner ble komplettert med mat, film, performance og musikk.

Gjennom september presenterte freethought seks kapitler, fem av dem i Hagerupsgården:


 Archives of Substance var en samling av arkiver som gjorde stemninger om til politiske historier og antydet at små aktiviteter som virker betydningsløse – å ta en kaffe, se en utstilling, delta på en festival, engasjere seg i en intellektuell diskusjon, bestemme seg for å samarbeide om noe uten noen åpenbar grunn – faktisk kan fange det politiske øyeblikket i mye større grad enn bombastisk retorikk. Archives of Substance ble kuratert av Irit Rogoff, i samarbeid med blant andre kurator og forfatter Vali Mahlouji, historikeren Mike Berlin og kunstner og kurator Lucy Beech.

 Shipping and the Shipped var kuratert av Stefano Harney i samarbeid med kunstnerne Ranjit Kandalgaonkar, Arjuna Neuman og Wu Tsang, filosofen Denise Ferreira Da Silva og akademikeren og forfatteren Fred Moten. Shipping and the Shipped utforsket potensialet for å knytte sammen de logistiske infrastrukturene som tilhører både skipsfrakten og det som fraktes, inkludert Bergens nåværende og historiske identitet som havneby.

 The End of Oil, kuratert av Mao Mollona, undersøkte mulige scenarier rundt avslutningsfasen av den oljebaserte økonomien i Norge. Installasjonen inneholdt objekter, litteratur, et studierom og den nyproduserte filmen Oilers, skapt av den bergensbaserte kunstneren Anne Marthe Dyvi i samarbeid med Mollona. Prosjektet omfattet en ny produksjon av filmskaperen Phil Collins, den animerte kortfilmen Delete Beach, vist i Bergen Kino og Cinemateket.

     Spirit Labour var en ny film av Adrian Heathfield og Hugo Glendinning som sporet og knyttet sammen noen eksempler på kunstpersonligheter fra sent 1900-tall og tidlig 2000-tall. Filmen artikulerte kunstnernes arbeid som en form for hva Heathfield kaller "spirit labour”, og opponerte mot oppfatninger av kunst som underlagt kapitalen.

  Infrastructure of Feeling, utviklet av Louis Moreno og Paul Purgas, var en installasjon for å føle og oppleve lyd, og følelsenes og lydens forhold til infrastrukturer. Kjernen i apparaturen var nyutviklet web-basert programvare, utviklet for å analysere stemning og følelser i musikk. Resultatene utløste en automatisert innkjøpsprosess, der bøker ble kjøpt og sendt til utstillingslokalet. Installasjonen var et system under stadig utvikling, en observerbar følelsenes infrastruktur.

Det sjette kapittelet, The Museum of Burning Questions, skapt av Nora Sternfeldt, Isa Rosenberger og pensjonerte brannmenn i Bergen, var fordelt på den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen og Bergen Kunsthall, og åpnet opp spørsmål om hvordan å identifisere nåtidens brennende spørsmål. I brannstasjonen foregrep prosjektet det fremtidige brannmuseet, blant annet gjennom guidete turer ledet av brannmenn. Brannstasjonen rommet også the Partisan Café som fungerte som kontaktsone og informasjonssted for Bergen Assembly og var hjemsted for et program av foredrag, samtaler, filmvisninger, performance og musikk som utforsket politiske, urbane og kulturelle dimensjoner ved infrastruktur.