utgaver

    ︎
    ︎
    ︎
    ︎
    ︎ Konferanse
Bergen Assembly




abonner


Instagram / Facebook / Twitter



Mark

        2016-utgaven besto av tre parallelle prosjekter utviklet av tre ulike convenere: Tarek Atoui, freethought og PRAXES. Utstillinger, forestillinger, konserter og performance ble produsert og presentert gjennom hele året, med sammenfall og konsentrasjon av aktiviteter i september 2016.

Tarek Atoui


       
        Da lydkunstneren og komponisten Tarek Atoui ble invitert til å bli en av de kunstneriske lederne for Bergen Assembly, sto han inne i et årelangt arbeid med å utforske og utvide begrepet "hørsel" ved å lære fra døve og hørselshemmede om deres måter å oppleve lyd på. Prosjektet WITHIN ble først lansert som en del av Sharjah-biennalen i 2013, i tett samarbeid med Al-Amal skole for døve, og videreutviklet i samarbeid med Grégory Castéra og Sandra Terdjman i Council. For Bergen Assembly videreførte de denne utforskningen. Nye forbindelser mellom miljøer og organisasjoner for døve og hørselshemmede, og musikere, komponister, skoleelever og kunstnere, ga en fordypet opplevelse og forståelse av lyd og musikk. Prosjektet resulterte i utstillinger, musikkinstrumenter utviklet i samarbeid med døve og hørende, komponister og lydkunstnere, og The White Cat Café – en vinbar der en også kunne bestille følbare lyder fra en egen meny.
6. februar — 18. desember 2016

2016 Nettside

Conveners:
Tarek Atoui
freethought
PRAXES
LES MER
        Atoui opplevde at det fantes unike forbindelser mellom lyd-, musikk- og kunstscenen i Bergen. På bakgrunn av disse ble det utviklet nye taktile instrumenter og musikkstykker i samarbeid med musikere, forskere, teknologer og kunstnere fra hele verden, skapt for å spilles og oppleves av både døve og hørende. Disse ble benyttet i utstilling, konserter, workshops, lydterapi og undervisning i Sentralbadet, en nedlagt svømmehall i Bergen sentrum.

        De nyutviklede instrumentene var kjernen i utstillingen Infinite Ear, presentert ved siden av originale kunstverk og materiale fra tekniske, vitenskapelige, kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger.

    White Cat Café, drevet i samarbeid med Bergen Døvesenters ungdomsorganisasjon BEAST, var en viktig del av utstillingen. Her kunne man bestille drikke og lyder fra cafeteamet, som alltid besto av en døv og en hørende med tegnspråkkompetanse. Lydene kunne oppleves gjennom høyttalere, hodetelefoner eller seter utstyrt med vibrerende "sub-packs", som ga en direkte kroppslig opplevelse av lyden. Caféteamet var også viktige medarbeidere i formidlingen av utstillingen Infinite Ear.


        I tillegg til å oppleve ulike former for lydterapi, kunne publikum i utstillingen prøve ut de hørbare og følbare lydene fra instrumentene. Instrumentene ble også brukt til øvelser og fremførelser i Tarek Atouis konsertserie WITHIN. Serien besto av fem store offentlige arrangementer, og ble utviklet av Atoui i samarbeid med ti komponister og femtiseks musikere og lydkunstnere. Musikere fra BIT20 Ensemble deltok gjennom hele prosjektet.

       Utover de store arrangementene, var WITHIN et program av øvelser, utforskning og utvikling som varte gjennom hele september 2016. Anerkjente internasjonale komponister som Pauline Oliveros, Mats Lindström og Thierry Madiot, Bergensbaserte og nasjonale lydkunstnere og komponister som Espen Sommer Eide, Trond Lossius, Kari Telstad Sundet, Alwynne Pritchard og André Bratten, profesjonelle musikere fra ulike sjangre, amatørmusikere, hørende og døve, øvet inn nye verk der de nyutviklede instrumentene ble brukt.


        WITHIN og Infinite Ear utvidet begrepet hørsel gjennom å lære fra døve og hørselshemmede om deres opplevelse av lyd. Prosjektet utforsket hvordan dette kan få betydning for vår forståelse av lyd, framførelse av musikk, rommet, publikum og instrumentering.


PRAXES




        PRAXES var et initiativ fra Rhea Dall og Kristine Siegel som drev dyptpløyende materialutforskning om spesifikke kunstneriske praksiser over lengre perioder. I Berlin presenterte de mellom 2013 og 2015 fire halvårssykluser der de utforsket to uavhengige kunstnerskap i hver syklus. Halvårssyklusen fra Berlin ble under Bergen Assembly utvidet til et helt år, noe som ga kunstnerne og teamet tid til å gå inn i nye samarbeid med lokale partnere og miljøer. For Bergen Assembly 2016 utforsket de den kunstneriske praksisen til Lynda Benglis (f. 1941, USA) og Marvin Gaye Chetwynd (f. 1973, UK), noe som ga Bergens publikum muligheten for å bli kjent med disse praksisene gjennom hele 2016 – og oppleve den mest omfattende presentasjonen av Benglis´kunstnerskap i Europa til nå.

LES MER:

        Gjennom hele året tok PRAXES periodevis i bruk forskjellige visningssteder i Bergen, og initierte en fordypning i og samtale sentrert rundt disse to kunstnernes praksis. Fra begynnelsen av februar til slutten av november ble eksisterende verk, arkivmateriale, workshops og nye større verk utfoldet gjennom en rekke utstillinger, publikasjoner og arrangementer.

        Utforskingen av Lynda Benglis´ arbeider skjedde gjennom fem utstillinger og en rekke tilknyttede arrangementer. Først ute var Primary Structures i KODE4, fulgt av Glacier Burger på Bergen Arkitektskole. Forbundet med denne utstillingen var den internasjonale konferansen om keramikk, Slithering Green, organisert i samarbeid med fakultet for kunst, design og musikk ved Universitetet i Bergen. Blant de medvirkende var Lynda Benglis, Federica Bueti, Bjørn Mortensen, Anne Helen Mydland, PRAXES, Tal R, Valerie Smith og Jan Verwoert. Kunstgarasjen viste i april og mai utstillingen Double Albatross, og i juni presenterte Entrée videoverk fra 1973 i On Screen.


       I september og oktober viste utstillingen Adhesive Products i Bergen Kunsthall verk av Lynda Benglis sammen med skulpturer og installasjoner av Nairy Baghramian, Olga Balema, Daiga Grantina, Sterling Ruby og Kaari Upson. Utforskningen ble konkludert i desember med videosalongen Is It Now? Ved Kunstakademiet.


      PRAXES inviterte Marvin Gaye Chetwynd til å fordype sin sprudlende og uærbødige praksis i en lokal sammenheng, og samarbeide med studenter fra fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, unge og eldre lokale kunstnere og andre lokale deltakere. Fra februar til desember overrislet Chetwynds program Bergen med kollektive forestillinger, visninger av mangesjiktede og lattervekkende performative filmer, utstillinger, en deltakende soirée og workshops som resulterte i verk av mange former - for eksempel Iron Age Pasta Necklace Workshop, en "gledefylt, jernalder X -Factor limpistol showdown”, eller The Cell Group (Episode 2), en performance i St. Jørgens Garasje, et tidligere tilfluktsrom hugget inn i fjellsiden i Bergen.

        I Kunstgarasjen vistes i september utstillingen Cocaine and Caviar, et retrospektiv på de forseggjorte, fantastisk "wonky", hjemmelagde kostymene, rekvisittene, filmene og annet materiale som utgjør støttestrukturen rundt kunstnerens ofte festlige, kollektive, improviserte performancer. I oktober og november ble utstillingen og performancen JABBA, I´M BACK! COME BACK TOUR, BOOK NOW! vist i Bergen Kunsthall. Programmet for Bergen Assembly 2016 ble avsluttet med workshopen Salamanders Bite and Never Let Go! og performancen It's Not A Bald Spot It's A Solar Panel For A Sex Machine (Episode Three) ved Kunstakademiet i desember.


freethought



        Da freethought – et løst sammensatt kollektiv av tenkere, kuratorer, forskere, formidlere og aktivister – kom sammen i 2011, var målet å ta arbeidet med ut fra universitetene og ta opp brennende spørsmål på en måte som ikke var vanlig i akademisk praksis, med  samarbeidspartnere som ikke var vanlige deltakere akademiske forskningsprosjekter.

        For Bergen Assembly 2016 presenterte freethought prosjektet Infrastructure i seks kapitler og tre performative plattformer. De ville gjøre et dypdykk i begrepet infrastruktur som grunnleggende forutsetning for våre liv. Infrastruktur definerer rom, disiplinerer kropper, fordeler ressurser og avgjør hva som utgjør framskritt og utvikling, ofte uten kritiske spørsmål. freethought foreslo å diskutere infrastruktur som systemer som gjør ting vanskelige eller umulige, noe som ødelegger forutsetningene for folks liv og som griper inn på subjektnivå.

LES MER:

        Før 2016 etablerte freethought et toårig seminarprogram i Bergen, for å etablere et fundament av kritisk forståelse av byens spesifikke infrakstrukturer. Seminarene ble fulgt av freethought Invites, en serie på syv åpne kveldsarrangementer som besto av felles middag og foredrag av inviterte internasjonale kapasiteter. Septemberprogrammet, Bergen Assemblys kjernetid i 2016, ble innledet med the Infrastructure Summit, et to dagers diskursivt og performativt program der forelesninger og intensive diskusjoner ble komplettert med mat, film, performance og musikk.

        Gjennom september presenterte freethought seks kapitler, fem av dem i Hagerupsgården:


        Archives of Substance var en samling av arkiver som gjorde stemninger om til politiske historier og antydet at små aktiviteter som virker betydningsløse – å ta en kaffe, se en utstilling, delta på en festival, engasjere seg i en intellektuell diskusjon, bestemme seg for å samarbeide om noe uten noen åpenbar grunn – faktisk kan fange det politiske øyeblikket i mye større grad enn bombastisk retorikk. Archives of Substance ble kuratert av Irit Rogoff, i samarbeid med blant andre kurator og forfatter Vali Mahlouji, historikeren Mike Berlin og kunstner og kurator Lucy Beech.

        Shipping and the Shipped var kuratert av Stefano Harney i samarbeid med kunstnerne Ranjit Kandalgaonkar, Arjuna Neuman og Wu Tsang, filosofen Denise Ferreira Da Silva og akademikeren og forfatteren Fred Moten. Shipping and the Shipped utforsket potensialet for å knytte sammen de logistiske infrastrukturene som tilhører både skipsfrakten og det som fraktes, inkludert Bergens nåværende og historiske identitet som havneby.

        The End of Oil, kuratert av Mao Mollona, undersøkte mulige scenarier rundt avslutningsfasen av den oljebaserte økonomien i Norge. Installasjonen inneholdt objekter, litteratur, et studierom og den nyproduserte filmen Oilers, skapt av den bergensbaserte kunstneren Anne Marthe Dyvi i samarbeid med Mollona. Prosjektet omfattet en ny produksjon av filmskaperen Phil Collins, den animerte kortfilmen Delete Beach, vist i Bergen Kino og Cinemateket.





        Spirit Labour var en ny film av Adrian Heathfield og Hugo Glendinning som sporet og knyttet sammen noen eksempler på kunstpersonligheter fra sent 1900-tall og tidlig 2000-tall. Filmen artikulerte kunstnernes arbeid som en form for hva Heathfield kaller "spirit labour”, og opponerte mot oppfatninger av kunst som underlagt kapitalen.

        Infrastructure of Feeling, utviklet av Louis Moreno og Paul Purgas, var en installasjon for å føle og oppleve lyd, og følelsenes og lydens forhold til infrastrukturer. Kjernen i apparaturen var nyutviklet web-basert programvare, utviklet for å analysere stemning og følelser i musikk. Resultatene utløste en automatisert innkjøpsprosess, der bøker ble kjøpt og sendt til utstillingslokalet. Installasjonen var et system under stadig utvikling, en observerbar følelsenes infrastruktur.

      Det sjette kapittelet, The Museum of Burning Questions, skapt av Nora Sternfeldt, Isa Rosenberger og pensjonerte brannmenn i Bergen, var fordelt på den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen og Bergen Kunsthall, og åpnet opp spørsmål om hvordan å identifisere nåtidens brennende spørsmål. I brannstasjonen foregrep prosjektet det fremtidige brannmuseet, blant annet gjennom guidete turer ledet av brannmenn. Brannstasjonen rommet også the Partisan Café som fungerte som kontaktsone og informasjonssted for Bergen Assembly og var hjemsted for et program av foredrag, samtaler, filmvisninger, performance og musikk som utforsket politiske, urbane og kulturelle dimensjoner ved infrastruktur.