utgaver

    ︎
    ︎
    ︎
    ︎
    ︎ Konferanse
Bergen Assembly




abonner


Instagram / Facebook / Twitter



Mark


        Bergen Assembly 2019, med tittelen Actually, the Dead Are Not Dead, besto av utstilling og en serie med arrangementer på ulike visningssteder i Bergen. Prosjektet var en fordypelse i «liv», med en forståelse av LIV som overskridelse av det binære forholdet mellom liv og død, menneskelig og ikkemenneskelig, subjekt og objekt, funksjonsdyktig og funksjonshemmet, fortid og fremtid.

        Actually, the Dead Are Not Dead utforsket hvordan vi kan omdefinere alliansene vi har med dem som ikke lever nå. Prosjektet foreslår å kommunisere med fortidens og fremtidens spøkelser, og ta ansvar for de som ikke lenger – eller ikke ennå – er her. Et slikt ansvar innebærer en motstand mot at livet er underkastet dødens politikk, blant annet ved utslettelsen av det materielle og idealistiske livsgrunnlaget for et utall mennesker, den dødelige avvisningen av flyktninger og ødeleggelsen av planeten vår. Actually, the Dead Are Not Dead handler om en gjenerobring av livet, og utforsker potensialet i kunstneriske praksiser til å forstå liv på en annen måte.

        Bergen Assembly 2019 ble utviklet av en kjernegruppe som besto av 12 kuratorer, kunstnere, teoretikere og aktivister. Medlemmene av denne kjernegruppen utarbeidet programmet i form av individuelle, delte og overlappende prosjekter, og de inviterte også inn kunstnere og bidragsytere fra andre felt. Programmet hadde fire plattformer: En utstilling fordelt på åtte visningsarenaer, The Parliament of Bodies, Belgin og et omfattende formidlingsprogram.

        Utstillingen var utviklet av Bergen Assembly 2019s kjernegruppe og medkuratorer, og fant sted på åtte ulike visningssteder offentlige rom i Bergen, Bergen Kunsthall, Kode 1 Permanenten, Entrée, Hordaland kunstsenter, Bergen Kjøtt, Belgin, Langegården og baren Folk og Røvere.

        The Parliament of Bodies, ble opprinnelig utviklet av Paul B. Preciado og Viktor Neumann som en del av formidlingsprogrammet under documenta 14 i Kassel og Aten. Det var en performativ samling, beskrevet av Preciado som “et samlingsrop til degraderte kropper og undertrykte organer for å danne muntre forsamlinger”. Under Bergen Assembly ble dette til Parliament of Bitches i juni 2019 og The Impossible Parliaments i utstillingens åpningshelg.

        Belgin var et åpent sted for arbeid, samling og utveksling. I Belgin utviklet vi infrastruktur og programmer underveis, karakteren endret seg fra april til november i samspill med internasjonale gjester og lokale miljøer. Belgin var Bergen Assemblys kontor, informasjonssted, sentrum for formidling og scene for en lang rekke arrangementer, men det ble også et hjemsted for lokale grupper, initiativer og aktiviteter.

        Navnet refererer til den tyrkiske sangeren Belgin Sarılmışer (1958–1989), i hjemlandet et symbol på vold mot kvinner og kvinners motstandskraft mot dette. Belgin tok, etter et sykehusopphold etter en voldshandling, kunstnernavnet Bergen, som en referanse til det hun opplevde som en fredelig og harmonisk havneby i Norge.

        Formidlingsprogrammet ble utviklet av Daniela Ramos Arias og Stacy Brafield. Programmet fokuserte på triennalen som et utvekslingssted mer enn et undervisningssted eller en formidling av kunstverk. Formidlingsprogrammet søkte å sette deltakerne inn i uforutsette og nye situasjoner. Programmet hadde fem moduler: Spørsmålsskolen, guidete omvisninger, "Map making", forestilte fremtider og Bergen Assembly formidler Bergen.

        Du kan lese mer på 2019-nettsiden.



22 April – 10 November 2019

2019 Nettside


Kjernegruppen

Conveners:

Hans D. Christ
Iris Dressler


I samarbeid med:
Murat Deha Boduroğlu
Banu Cennetoğlu
María García
Hiwa K
Katia Krupennikova
Viktor Neumann
Paul B. Preciado
Pedro G. Romero
Simon Sheikh
Emma Wolukau-Wanambwa