Utstilling

5.9.–10.11.2019
Åpningsdagene 5.–8.9.2019
Gratis

Utstillingen er utviklet av Bergen Assembly 2019s kjernegruppe og medkuratorer, og finner sted på fem ulike visningssteder og i offentlige rom i Bergen. Den er ikke strukturert etter tematiske seksjoner eller i tråd med ett kuratorisk åndsverk, men snarere som sammenstillinger der idéene bak Actually, the Dead Are Not Dead er organisert på ulike måter. To kuratoriske bidrag avviker imidlertid fra dette systemet, begge med en egen tittel og et eget visningsrom. Utstillingen, som en helhet, er dermed et resultat av samspillet mellom ulike enkeltstående og delte kuratoriske bidrag der tematikken vekselvis intensiveres og forgrenes.

BERGEN KUNSTHALL
Rasmus Meyers alle 5, 5015 Bergen
Tirsdag–søndag 11.00–17.00, torsdag 11.00–20.00, mandag stengt
www.kunsthall.no

Bergen Kunsthall, Foto: Hans D. Christ

De som ikke blir sett eller hørt, og strategier for å bli sett og hørt, spiller en sentral rolle i denne delen av utstillingen. Stemmer som gjennom tiår ikke har blitt tatt på alvor, men heller har blitt oppfattet som støy, minner oss på at å sette en stopper for undertrykkelse ikke bare handler om at noen må heve stemmen, men også om hvorvidt stemmen blir lyttet til, hvordan den brukes, og hvordan den blir oppfattet.

Hva slags forhold kan man etablere til andre hvis språk eller tale er utilgjengelig? Hva slags forhold kan man bygge til seg selv hvis tingene rundt en ikke lenger har et sammenhengende narrativ, når usikre levekår gjør at omgivelsene ikke er et sted der selvet kan forankres?

Kroppen som første og siste skanse for motstand blir her behandlet på forskjellige måter: som en støtte eller som et lerret hvor man kan skrive inn sin egen historie; som en protestkropp som inngraverer seg selv i offentligheten på en hardnakket eller mer sporadisk måte, alene eller i fellesskap, i kamp eller i feiring – alltid i en balansegang og i kamp mot lovens mektige stemme. Kroppen forekommer igjen og igjen som en kropp i endring: det vil si som et legeme som hele tiden forskyver grensene mellom kjønn, men også mellom dyr og menneske, subjekt og objekt, de selvstyrte og de bundne, helhet og mangel, død og liv. Det er denne kroppen – kroppen som gjør motstand – som motarbeider nekropolitikken hvis kartografi vi møter i utstillingen. Betydningen av den fysiske stemmen kommer til slutt tilbake i sammenheng med teorien om og praktiseringen av radikal pedagogikk.

Daniel G. Andújar, John Barker / Ines Doujak, Lorenza Böttner, Lisa Bufano / Sonsherée Giles, Ruth Ewan, Flo6X8, Robert Gabris, Jan Peter Hammer, Hiwa K, Anette Hoffmann, Teresa Lanceta / Pedro G. Romero, Yunyop Lee, Suntag Noh, PEROU / Sébastien Thiéry, Imogen Stidworthy, The creators of Oi!, Emma Wolukau-Wanambwa


KODE 1 PERMANENTEN
Nordahl Bruns gate 9, 5014 Bergen 
Tirsdag–fredag 11.00–16.00, lørdag og søndag 11.00–17.00, mandag stengt
www.kodebergen.no

KODE 1 Permanenten, Foto: Hans D. Christ

– Salong
Denne delen av utstillingen starter med oppløsningen av en av institusjonene som i størst grad kontrollerer og er hjemsøkt av fortiden: museet. Oppfinnelsen av det moderne museet på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, sammen med kolonialismen som på den tiden var på høyden, var viktige brikker i prosessen med europeisk nasjonsbygging. Dette hadde stor betydning for konstruksjonen av nasjonale identiteter og skillet til «de andre». Denne tidens vitenskapelige diskurser om rase, genetisk renhet og overlegenhet, om hvilke liv som var verdt noe, og hvilke som ikke var det, er flettet sammen med museumsinstitusjonen på ulike måter. Disse diskursene står i kontrast til skisser til liv som undergraver disse rasehygieniske formene for utvelging.

Aspekter ved omsorg og bevaring blir også behandlet på forskjellige måter i utstillingen: urfolks historiske og vedvarende kamp for å bevare sine økologiske, territorielle og økonomiske livsgrunnlag; alternative prosjekter for dyrking av korn; initiativer for å bekjempe dødelige arbeidsforhold; en feirende begravelse for et aktivistkollektiv; den uforståelige kjærligheten til et «monster»; en kritisk utspørring av kvinners emosjonelle arbeid i krisesituasjoner. Vi finner også Merkur, skytsengelen for kjøpmenn og tyver, som vokter opprettholdelsen av et valutasystem som fortsatt er sammenvevet med kolonialismens historie.

Den selektive distribusjonen og forståelsen av nyheter fra massemediene blir håndgripelig når vi ser på aviser og deres makt over hva som blir hørt, tiet eller overeksponert til det ikke lenger er synlig. Moratoriet som modell – forstått som en avvisning av en lov som oppfattes som urettferdig fra et urfolksperspektiv, og som dermed skaper et avkolonisert forhandlingsrom – fremstår som et alternativ til hegemoniske modeller for politisk deltakelse.

Lorenza Böttner, Simnikiwe Buhlungu og Malebona Maphutse (tidligere medlemmer av Title in Transgression) med the Community, Capital Drawing Group, Banu Cennetoğlu, Laressa Dickey / Magdalena Freudenschuss, Ines Doujak, Niklas Goldbach, Minna Henriksson, Niillas Holmberg / Jenni Laiti / Outi Pieski, Alexander Kluge, Darcy Lange / Maria Snijders, Åsa Sonjasdotter, Nina Støttrup Larsen, Emma Wolukau-Wanambwa, Workers’ Families Seeking Justice (WFSJ) og deres støttegruppe


– Kabinett
political parties
Kuratorisk Bidrag av Pedro G. Romero og María García

Da Bergen Assembly inviterte oss til å tenke nytt om hva en assembly (forsamling, montasje, sammenstilling) kan være, valgte vi, som en del av forarbeidene, å ta et dypdykk inn i teksten Asamblea general (generalforsamlingen). Denne ble skrevet av Serafín Estébanez Calderón (kjent som «El Solitario») tidlig på 1800-tallet, og inneholdt kimen til kulturgrunnlaget for den senere flamenco-kunstfomen. Teksten er en fortelling om en fest, en beskrivelse av en festlig feiring av noe som egentlig var en kris: En Rom-forsamling (assembly), et forum eller rådsting bestående av andalusiske romfolk fra Cádiz, Málaga og Sevilla, som samlet seg i Triana for å bli kjent, drøfte tvister, stake ut territorial råderett, etablere familiebånd og forsterke gruppens selvstyre.

Herfra, med utgangspunkt i skiftet som lå implisitt i Asamblea general, la vi ut på en arkeologisk undersøkelse av hva denne felles forståelsen av en slik assembly som både en fest og en politisk forsamling. Tittelen Asamblea General viser til en genealogi avledet av Goya, som også var en viktig inspirasjon for tekstens illustratør, Francisco Lameyer. Herfra gikk vi videre til å utforske fenomener som det bohemske (Rosario Weiss, SEM/EN, Carlos González Ragel), det avantgardistiske (Helios Gómez, Köln Progressive, Lumpenbälle, Federico García Lorca) og det motkulturelle (Toto Estirado, Ocaña, Mario Maya) helt opp til vår umiddelbare samtid (PEROU, Flo6x8, Israel Galván), og vi har dermed kunne knytte sammen de ulike trådene som forener festivitas og politikk i én enkelt bevegelse. Vi må understreke at det ikke her er snakk om et dialektisk par, men snarere en manifestasjon av «den glade politikk», på linje med Nietzsches «den glade vitenskap», som i sin patos ikke skiller mellom politisk og festlig form. Som Allan Sekula formulerte det i et utsagn med henblikk på Darcy Langes arbeid, «det handlet ikke om en fest for å feire en politisk avgjørelse, men om at festen representerer dette fellesskapets eneste politiske rom, der de kan finne og anerkjenne hverandre».

Gerd Arntz / August Sander / Franz Wilhelm Seiwert, Serafín Estébanez Calderón / Francisco Lameyer, Toto Estirado / Gonzalo García-Pelayo, Israel Galván, Tony Gatlif, Helios Gómez, Francisco de Goya / Rosario Weiss, Ocaña y sus muchachas flamencas, Los Putrefactos (Pepín Bello, Luis Buñuel, Salvador Dalí and Federico García Lorca), Carlos González Ragel (Rajel), Charles Roka / Situationist International / Raisa ‘Raya’ Bielenberg og Tore-Jarl Bielenberg / Gypsy Legacy, Pedro G. Romero, SEM/EN, Stalker / Osservatorio Nomade / Fabrizio Boni / Giorgio de Finis, Ceija Stojka, Teatro Gitano Andaluz of Mario Maya


ENTRÉE
Markeveien 4b, 5012 Bergen 
Tirsdag–søndag 12.00–17.00, mandag stengt
www.entreebergen.no

Entrée, Foto: Hans D. Christ

På Entrée presenterer Anne de Boer og Eloïse Bonneviot separate arbeider som likevel henger sammen, i tillegg til et bestillingsverk fra deres samarbeidsprosjekt the Mycological Twist. Anne de Boer’s installation Multi Terra Mining fungerer både som vertskap for arbeidene til Eloïse Bonneviot og the Mycological Twist, og som et sted der publikum kan oppholde seg og la seg omslutte av kunstnerens konstant genererende lyd- og videoarbeid. Materialet er hentet fra workshopene som fant sted i installasjonen og i Belgin, med overlegg av bilder av Bergen. Dette danner bakgrunn for de øvrige arbeidene.

Anne de Boer, Eloïse Bonneviot, the Mycological Twist


HORDALAND KUNSTSENTER
Klosteret 17, 5005 Bergen 
Onsdag-søndag 12.00–17.00, mandag og tirsdag stengt
www.kunstsenter.no

Hordaland kunstsenter, Foto: Hans D. Christ

Sick and Desiring
Kuratorisk Bidrag fra Nora Heidorn

Sick and Desiring er et pågående kuratorisk prosjekt som stiller spørsmålet: Hvordan kan vi politisere sykdom og organisere oss rundt felles sårbarheter slik at kroppen kan leves som et rom for motstand?

Prosjektet omfatter en utstilling, workshoper og filmvisninger. Diskursive, forskningsbaserte og aktivistiske praksiser avdekker og kullkaster historiske og nåtidige mønstre av medikalisering og patologisering av kjønnede og radikaliserte kropper. Sammen med publikum skal prosjektet undersøke og problematisere de komplekse måtene ulike former for makt utøves på for å påvirke helse, seksuell og sosial reproduksjon så vel som kroppslig autonomi og verdighet.

Sick and Desiring er satt opp mot en nåtidskultur som fetisjerer forestillinger om helse og velvære når disse tjener en stadig økende produktivitet. Dette livsstilsfenomenet kontres av en innskrenkning av velferd- og omsorgstiltak i sammenhenger som påvirkes av nyliberale politiske forestillinger og innstrammingstiltak. Ved å trekke veksler på aktivisme, historier om radikal helsehjelp og feministiske gruppearbeidsteknikker dyrker bidragsyterne frem praksiser for egenomsorg og kollektiv omsorg, og tar tilbake medisinske og farmasøytiske kunnskaper som har blitt profesjonalisert og måles i kroner og øre, bryter ned avstanden mellom økologi og menneskers liv og fremmer et inntrengende krav om selvbestemmelse og handlekraft.

Sarah Browne, Juliana Cerqueira Leite / Zoë Claire Miller, Feminist Health Care Research Group (Julia Bonn and Inga Zimprich), Joscelyn Gardner, Paula Pin / BioTransLab


BERGEN KJØTT
Skutevikstorget 1, 5032 Bergen 
Tirsdag–søndag 12.00–17.00, mandag stengt
www.bergenkjøtt.no

Bergen Kjøtt, Foto Hans D. Christ

Universelle menneskerettigheter har ingen betydning så lenge en ikke kan rette søksmål på bakgrunn av dem for å påpeke det faktum at noen liv og dødsfall teller, mens andre ikke gjør det. Under disse omstendighetene støtter og legitimerer menneskerettighetene snarere den eksisterende nekropolitikken. Som i historien om Rottefangeren fra Hameln blir man forført av sangen og ser ikke avgrunnen man med
ren samvittighet blir lokket mot. Hvilken nytte har lover som skal beskytte urfolks rettigheter hvis økonomiske interesser stadig undergraver dem? Politisk hykleri og propaganda, populisme og sjarm er programvaren som alltid har holdt demokratiets maskineri i gang. Kan den samme maskinvaren hackes på nytt og brukes til et annet formål?

Dette maskineriet synkroniserer hegemoni og homogenitet. Også i denne delen av utstillingen er det livet utenfor det normative – den avvikende kroppen, kroppen i forvandling – som motarbeider dette hegemoniet. På samme tid fokuserer utstillingen på mot-offentlige strategier og estetiske former som kan brukes til å dele kunnskap og erfaringer om motstand og frigjøring. Øyeblikket for overgangen fra levende til død tematiseres gjennom den tabubelagte selvvalgte døden, som hjemsøker de etterlatte mer enn noen annen død. Denne døden blir verken hyllet, heroisert eller patologisert her, snarere gis det rom både for å nærme seg den og ta avstand fra den. I tilfeller av folkemord blir det synlig at sorgarbeid er umulig, da en ikke kan bearbeide skyldspørsmålet kollektivt, siden overgriperne og ofrene ikke kan forenes. Et alternativ kan være å forholde seg til gjenferdet ikke som hevnende engel, men som narr.

Daniel G. Andújar, Capital Drawing Group, Pauline Curnier Jardin, Anna Dasović, Laressa Dickey / Ali Gharavi, Ines Doujak, Eva Egermann, Valérie Favre, Magdalena Freudenschuss / peter steudtner, Robert Gabris, María Galindo, Niklas Goldbach, Siri Hermansen, Alexander Kluge, peter steudtner, Sunaura Taylor, Emma Wolukau-Wanambwa 


ANDRE STEDER


BELGIN
Rasmus Meyers allé 3, 5015 Bergen
Hver dag 11.00–17.00
Les mer

Belgin, Foto: Hans D. Christ

Andreas Angelidakis, Capital Drawing Group, Laressa Dickey / Magdalena Freudenschuss, Teresa Lanceta / Pedro G. Romero, The List


FOLK OG RØVERE
Sparebanksgaten 4, 5017 Bergen
11.00–2.30
www.folkogrovere.net

Charles Roka / Situationist International / Raisa ‘Raya’ Bielenberg og Tore-Jarl Bielenberg / Gypsy Legacy